Behandling av hjerneslag

Lær deg kjennetegnene på hjerneslag, og kom raskt til sykehus. Ring ambulanse på 113 med en gang.

Bildet viser et infarkt i hjernen. Det ses som et avrundet område litt til venstre for midtlinjen; man kan ane en bløtere konsistens av vevet her.

I akuttmottaket får pasienten en rask nevrologisk undersøkelse, EKG og tatt blodprøve av.

En CT-undersøkelse vil gi svar på om det er en blødning i hjernen.

Det er viktig å komme seg opp av senga.

Tidligere trodde man at vi ”intet kunne gjøre” ved hjerneslag. Men fra 1990-årene har det kommet vitenskapelige rapporter som beviser at systematisk behandling av slagpasienter i såkalte ”slagenheter” på sykehus gir en dramatisk bedring av behandlingsresultatene.

Slagenhet

En slagenhet på sykehus består av tverrfaglig, spesialopplært personell. Disse følger klare skriftlige rutiner som jevnlig oppdateres og kvalitetssikres. Dødeligheten har i slike slagenheter blitt redusert fra 17 % til 7 %. Andelen pleietrengende i sykehjem etter hjerneslag er mer enn halvert.

De fleste sykehus i Norge har innført slike slagenheter som fundament for sin behandling av hjerneslag. Nå slår Helsedirektoratet, i sine nye Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering av hjerneslag, fast at sykehus som ikke organiserer slagenheter ikke lenger kan behandle pasienter med hjerneslag i Norge.

Kom raskt til sykehus

Hva er så de viktigste elementene i behandlingen du får i en slagenhet? Studier viser at det aller viktigste faktisk er at pasientene kommer raskt til slik behandling. Flere timers utsettelse betyr dårligere resultat. I løpet av de første timene etter en tilstopping av en stor pulsåre til hjernen dør ca. 2 millioner hjerneceller pr. minutt så lenge sirkulasjonen ikke kommer i gang. I en slik situasjon er det ingen tid å miste.

Dette bør du gjøre

Der er derfor svært viktig at pasienten selv eller pårørende/de som er i nærheten så raskt som mulig slår alarm når man har mistanke om hjerneslag. Man bør ringe 113 og fortelle om , når de oppstod, og nøyaktig hvor man er. Hvis personalet ved AMK mener at det sannsynligvis dreier seg om et hjerneslag, vil de organisere øyeblikkelig ambulansetransport til sykehus.

Medikament

Den eneste medikamentelle behandling som er bevist effektiv er intravenøs trombolyse. Det er blodproppløsende behandling som må gis svært tidlig for å kunne være til hjelp. Hvis det har gått mer enn 4 ½ time fra slagsymptomene viste seg, kan man ikke gi dette medikamentet. Det vil gjøre mer skade enn gagn.

Behandlingsresultatene er svært mye bedre hvis behandlingen gis innen 1 ½ time i forhold til innen 3 timer, og likeledes svært mye bedre innen 3 timer enn innen 4 ½ timer. Pasienten må derfor så raskt som overhodet mulig bringes til et sykehus med slagenhet som har mulighet for å gi slik blodproppløsende behandling.

Hva skjer i ambulansen?

I ambulansen vil man optimalisere betingelsene for hjernen under transporten. Som regel gir man intravenøs væske for å bedre blodsirkulasjonen til hjernen og oksygen på maske eller nesekateter for å sikre god surstofftilgang for hjernen som har nedsatt blodtilførsel.

Hva skjer på sykehuset?

I akuttmottaket på sykehus vil tiltakene fra ambulansen bli videreført. Man vil umiddelbart utføre en rask nevrologisk undersøkelse, EKG og blodprøvetaking, før pasienten bringes til røntgenavdeling for en CT- eller MR-undersøkelse av hjernen. Denne billedundersøkelsen vil umiddelbart avklare hvorvidt der foreligger en blødning. Hvis det ikke er en blødning, kan det utføres tilleggsundersøkelser for å slå fast om man kan se en blodpropp som stenger en blodåre. Hvis dette er tilfelle, vil pasienten så raskt som mulig få blodproppløsende behandling intravenøst.

Det første døgnet blir pasienten overvåket nøye i slagenheten. Særlig er man opptatt av å holde de fysiologiske forholdene så optimale som mulig for hjernen ved å:

• måle blodets oksygenmetning og gi tilskudd av oksygen om nødvendig
• sørge for tilstrekkelig intravenøs væsketilførsel
• måle temperatur og senke denne hvis pasienten har feber
• følge med blodtrykket og sørge for at dette er mest mulig optimalt for hjernens blodtilførsel
• følge hjerterytmen og iverksette tiltak dersom denne blir for rask eller uregelmessig
• følge blodsukkernivået og sørge for at det ikke er for høyt eller lavt de første døgnene
• behandle krampeanfall dersom det oppstår
• iverksette blodproppforebyggende behandling ved hjelp av medikamenter og ved hjelp av rask mobilisering ut av senga

De følgende døgn

Den videre behandling de følgende døgn har samme fokus som listet opp over. Tidlig rehabilitering er viktig, ved å få pasienten ut av seng og helst opp i stående stilling og gange. Dette vil forebygge blodpropper i beina med eventuell blodpropp i lungene som komplikasjon. Det vil forebygge tendens til lungebetennelse som truer disse pasientene de første par ukene. Og det vil bedre sluttresultatet av de nevrologiske symptomer og ”utfall” som lammelser og balansesvikt.

Svelge- og språkvansker

Svært mange pasienter med hjerneslag har også svelgvansker og språkforstyrrelser, også dette er problemer som tidlig må settes i fokus. Svelgvanskene er særlig viktige de første døgnene, fordi feilsvelging med mat ned i luftveiene vil kunne gi alvorlig lungebetennelse.

Annen forebygging

Det er også viktig raskt å komme i gang med andre forebyggende tiltak som:

• å regulere forhøyet blodtrykk
• å gi medikamenter for å hemme blodplatene i å danne blodpropper, evt. medikamenter for å redusere høyt kolesterol
• å behandle uregelmessig hjerterytme og evt. blodfortynnende behandling med medikamentet Marevan.

Målet er alltid å få pasienten mest mulig selvhjulpen.