Fakta om hjerneslag

Bildet viser at hjernehalvdelen til høyre i bildet (grønne og røde soner) har langt mindre blodforsyning enn den andre halvdelen. Denne pasienten hadde en blodpropp som stengte igjen en stor pulsåre til denne hjernehalvdelen. Bildet er tatt 2 timer etter at pasienten fikk lammelser i en kroppshalvdel og manglende tale.

CT-snitt av hjernen. Det mørkere område i høyre nedre del av bildet er et hjerneinfarkt som oppstod fordi en blodpropp stengte blodtilførselen til dette området.

Kontrastundersøkelse av blodåre. Pilen peker på en trang innsnevring av åren (carotisstenose).

Denne hjernen viser et stort hjerneinfarkt i høyre tinninglapp. Hjerneslaget ses som en oppsvulmet del av hjernen til venstre i bildet.

CT-snitt av et stort hjerneinfarkt i høyre hjernehalvdel (det mørke området til venstre i bildet). For at pasienten skulle overleve har man her tatt bort noe av kraniet (”topplokket”) over infarktet for at hevelsen ikke skal presse resten av hjernen flat og ødelegge den.

Når alle symptomer og tegn forsvinner i løpet av 24 timer kalles det hjernedrypp eller TIA (transitorisk iskemisk anfall).

Symptomene

Symptomene ved hjerneslag eller TIA oppstår plutselig. Symptomene er avhengig av hvilken del av hjernen som blir affisert. De vanligste symptomene er sammenfattet i ordet FAST:

F   lammelser i ansiktsmuskulatur/fjes (=facialisparese)
A   lammelse i en arm (armparese)
S   språkforstyrrelse, for eksempel problemer med å finne riktig ord
T   taleforstyrrelse, utydelig tale

Ett eller flere av disse FAST-symptomene er til stede ved 80-85 % av alle akutte hjerneslag. Ved ett eller flere plutselig oppståtte FAST-symptom(er): Ring 113 !

Rask identifisering av akutt hjerneslag gjør at den slagrammede umiddelbart blir innlagt slagenhet i sykehus for behandling. Ved hjerneslag teller hvert minutt.

Hvor vanlig er hjerneslag?

Hvert år får nesten 15 000 personer hjerneslag i Norge, herav drøyt 11 000 sitt første hjerneslag, mens knapt 4 000 (25 %) får hjerneslag på nytt (= residivslag).

Hjerneslag rammer både ung og gammel. Hos barn er dette svært sjelden. Personer ned i 20 års alder kan få hjerneslag, og risikoen øker betydelig med alderen. Gjennomsnittsalder for første gangs hjerneslag er 75 år for menn og 78 år for kvinner. Om kort tid vil halvparten av de slagrammede være 80 år eller eldre. Hyppigheten av hjerneslag har vært nokså stabil de siste 30 årene, mens dødeligheten har vist en klar nedgang etter 1970. Det betyr at flere personer lever med følgesymptomer etter hjerneslag, kanskje 55 000 i Norge.

Drypp eller TIA skal tas på alvor

I dagligtalen snakker vi om drypp eller hjernedrypp. Det kan være når en person plutselig mister følelsen i en arm eller bare klarer å snøvle fram noen ord. Etter noen minutter har disse symptomene gått over. Slike drypp kaller legene TIA-anfall. Symptomene forsvinner i løpet av minutter til 24 timer, i de fleste tilfellene innen 1 time. Risikoen for å få et ordentlig slag innen kort tid er høy etter
et TIA, og krever derfor samme beredskap og diagnostikk som alvorligere hjerneslag. Omkring 2 500 nye tilfeller av  drypp/TIA, registreres årlig.

Årsakene til hjerneslag

I 85-90 % av tilfellene skyldes hjerneslaget en tilstopning av ei blodåre til hjernen, enten pga. åreforkalkning eller pga. en blodpropp som føres med blodet til hjernen fra hjertet, fra halspulsåren eller andre deler av kartreet. I 10-15 % av tilfellene skyldes hjerneslaget blødning.

Riskofaktorene

Høyt blodtrykk er den viktigste årsaken til hjerneslag. Diabetes, røyking, høyt alkoholkonsum, hjerteflimmer, åreforkalkning i halspulsåren, økt fettinnhold i blodet, inaktivitet og stress er andre årsaker.

Forebygging

Den mest effektive behandlingen er å forebygge hjerneslag, både førstegangs hjerneslag (=primær-forebygging) og residivslag (=sekundær forebygging). Forebygging består i å redusere, og hvis mulig fjerne, påvirkningen av de risikofaktorene som er nevnt ovenfor. I tillegg bør andre sykdommer og behandlingen av disse vurderes kritisk, inkludert medikamentbruken.

Følgetilstander og prognose

Hjerneslag er den hyppigste årsaken til funksjonshemning. De synlige følgene av et hjerneslag er ofte lammelser eller redusert styring på en arm eller et ben.Den slagrammede opplever likevel ofte de usynlige følgene som vanskeligere, eksempelvis språk- og synsforstyrrelser, endret følelsesmessig reaksjon, nedsatt tempo, oppmerksomhet, konsentrasjonsevne, utholdenhet og evne til organisering og orientering.

Jo tidligere behandlingen starter, desto mindre blir konsekvensene av slaget. Derfor bør akutt hjerneslag raskest mulig tas hånd om i slagenhet i sykehus. Funksjonsnivået og livskvaliteten kan alltid bedres gjennom målrettet trening. Øvelse gjør mester!