Pasienter forteller om å få hjerneslag

"Hjerneslaget kom i løpet av sekunder. Rolf Mikalsen (80) forsto med en gang hva som rammet kona Mildrid (77). (...) - Søsteren og moren til Mildrid fikk begge hjerneslag, så jeg forsto jov hva som skjedde med kona, sier han."

"- For få pasienter kommer tidsnok. De tror symptomene går over. Det sier overlege Maria Carlsson ved nevrologisk avdeling i Nordlandssykehuset. (...) - Dessverre ser vi a flere kommer for sent, og dermed får varige skader. De tror symptomene går over. Det er veldig viktig at folk oppsøer hjelp raskt, sier hun."

Avisa Nordland 16. mars 2011. Mildrid Mikalsen fikk blodfortynnende medisin (trombolyse) i tide og ungikk varige mén.

"Besluttsomt tok Stine (7) den livsviktige telefonsamtalen. Mamma Birgit Lorentzen (38) lå hjelpeløs på soveromsgulvet med et alvorlig hjerneslag. - Det er bare helt fantastisk. Hun gjorde alt riktig og klarte å få meg på sykehuset, forteller mamma Birgit. - Jeg skjønner egentlig ikke hvordan du kom på å ringe 113?
- Jeg fant nummeret helt først i telefonkatalogen. Der sto det "nødhjelp", forklarer Stine mora ved sykehussenga på Universitetssykehuset Nord-Norge."

"- Det var ingen forvarsel. Jeg våknet og kjente meg helt ok, men da jeg reiste meg skjedde det. Jeg var omtåket der jeg lå på golvet og uvisst av hvilken grunn så forsøkte jeg å stanse Stine i å ringe. (...) Om lag en halv time etter at slaget hadde inntruffet fikk Birgit blodproppløsende behandling, uten at den virket. Deretter forsøkte legene den mer avanserte behandlingen hvor de gikk inn via lysken og opp til hjernen og sprøytet det bloddproppløsende medikamentet rett inn i blodproppen. Dette ble vellykket (...)."

Nordlys 16. februar 2011

"Det var søndag 11. mars 2007. Jeg følte meg litt trøtt ut på dagen og la meg på sofaen. Da jeg skulle reise meg opp, klarte jeg ikke å stå, sier Svenn Henrik Horn. Heldigvis kom kona hjem ikke lenge etter og insisterte på at han skulle på sykehus. Selv mente han at det ikke var nødvendig, det ville sikkert gå over. Jeg ville ikke engang være med i sykebilen da det skjedde meg. Det viser hvor lite man visste."

Svenn Henrik Horn, til Avisa Nordland, 14.12.2009. Han ble reddet fra alvorlige skader ved at han kom seg raskt til sykehus.

"Synnøve Krane hadde vært på arbeid 2. januar 2008. Etter middag så hun litt på TV, men følte seg så varm at hun gikk ut på altanen for å lufte seg litt. - Så ble jeg liksom urolig og kjente at jeg ble skjev i ansiktet. Hun skjønte hva som hadde skjedd, og mannen ringte straks etter sykebil."

Synnøve Krane, til Avisa Nordland, 14.12.2009. Hun ble reddet av at hun kom seg raskt til sykehus.

"Det skjedde den dagen jeg fylte 22. Jeg var på jobb da jeg plutselig fikk en dundrende hodepine som minte om migrene. I tillegg ble jeg veldig kvalm. Jeg ble gradvis dårligere, og oppsøkte derfor legevakta. Men ingen der mistenke at det var slag jeg hadde fått. Legen trodde jeg hadde kraftig migrene, ga meg migrenetabletter og sendte meg hjem igjen, forteller hun. (...) Da det var gått ett døgn gled hun inni bevisstløs tilstand. Hun ble da sendt til sykehus, hvor det ble konstatert hjerneslag. Hun lå i koma de påfølgende 14 dagene."

Grethe Lunde til Dagbladet 14.11.2009. Hun fikk hjerneslag bare 22 år gammel, i 1993. Hun var lam i et halvt år. Etter knallhard opptrening og mye smerter, er hun nå lam i en ankel. Fikk hjerneslag som 22-åring

"Hva med fremtiden, livskvaliteten, sydenturene de pleide å dra på? Den enorme belastningen? Og hva med ham, da? Går det an å fortsette et liv sammen? Olav har aldri stilt de spørsmålene, ikke på Kreta, ikke de første ukene på sykehuset hjemme, ikke da de måtte flytte og heller ikke nå i dag, tre år etter ulykken. På sykehuset var han bare bekymret for én ting: At Anita skulle dø, det var det legene sa. Hjerneslag er nemlig den tredje største dødsårsaken i Norge og hovedårsaken til uførhet."

Ekteparet Olav og Anita til Aftenposten 20.02.2010. Kona fikk hjerneslag. Kjærligheten overlever noen ganger alt